Opplæringskontorene må reguleres, gis fullmakter og sikres grunnfinansiering

I 1967 etablerte Bygg- og Tømrermestrenes Forening landets første opplæringskontor. Bakgrunnen var at medlemsbedriftene vegret seg for ansvaret ved å ansette lærlinger, især i tider med liten og varierende ordrereserve og økende krav til oppfølging av lærlingene. 56 år og 8.000 lærekontrakter senere kan man konstatere at opplæringskontoret har vært avgjørende for rekrutteringen og for å sikre elevene god utdanning.

I dag leverer opplæringskontorene tilknyttet en rekke bransjer og fag tjenester til 15 000 lærebedrifter og 40 000 lærlinger.

Tilbudet er åpenbart populært og dekker hele 80 % av de elevene som tar yrkesfagutdanning. Det at opplæringskontoret er part i lærekontrakten og kontorene er sikret finansiering, har vært avgjørende for å ivareta lærlingenes rettigheter i den fasen hvor elevene er i opplæringsbedrift.

Bygghåndverksbransjene er preget av små og mellomstore bedrifter og mobile arbeidsplasser. For disse spiller opplæringskontorene en sentral rolle ved å følge opp lærlingene ute på arbeidsplassene og flytte dem til andre bedrifter ved behov. De senere årene har et økende antall elever stått i fare for å falle fra underveis i utdanningsløpet, og en større del av kontorenes arbeide har vært å utøve tett oppfølging av disse elevene. Denne utviklingen var også foranledningen til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om Fullføringsreformen i 2021, så behovet for å lovfeste opplæringskontorene og dermed forsterke kontorenes funksjon som bindeledd mellom skolen og lærebedriftene.

Når regjeringen i forslag til ny opplæringslov regulerer opplæringskontorene kan ikke vi se at dette er i henhold til stortingets føringer. Opplæringskontorene er ikke til for seg selv, og vi støtter en helt nødvendig regulering tilknyttet minimumskrav til gjøremål, kompetanse, økonomi, eierskap og innsyn. Dessverre innebærer lovforslaget at det endrer kontorenes posisjon til kun å bli en tjenesteleverandør, uten fullmakter og grunnfinansiering. Skal opplæringskontorene fylle rollen også i fremtiden, herunder være med å ivareta de utfordringer som fremkom under behandlingen av Fullføringsreformen, må kontorene gis nødvendig forutsigbarhet og sikres økonomisk.

Samtidig som opplæringskontorenes rolle svekkes ønsker regjeringen å utvide fylkeskommunenes oppgaver uten at dette er tilstrekkelig konsekvensutredet. Det er åpenbart at det må til en betydelig ressurstilførsel når fylkeskommunene skal overta oppgaver som opplæringskontorene nå utfører. Videre mangler det en analyse av hvorledes fylkeskommunen skal kunne oppnå den nærhet og samarbeid med bedriftene, tilsvarende det de fleste opplæringskontorer i dag har etablert.

Bygghåndverksfagene har lange tradisjoner innenfor yrkesfagutdanningen og utgjør en betydelig andel innenfor denne delen av utdanningssektoren. Håndverksbedriftene spiller en helt avgjørende rolle for at elevene skal få fullført en utdanning på et nivå som sikrer dem fagarbeidernivå. Tilbakemeldingene fra bedriftene er at de støtter en sterkere regulering av kontorene, men de er negative til de deler av forslagene som svekker kontorenes posisjon og finansieringsgrunnlag.

• Bedriftene har i over 50 år deltatt frivillig i ordningen slik den er i dag og har ingen ønsker om å endre ansvaret for oppfølgingen av lærlingene eller finansieringsmodellen.
• Bedriftene har tillit til at opplæringstilskuddet fordeles mellom opplæringskontoret og medlemsbedriften etter en fordelingsnøkkel de selv har vært med å vedta.
• Bedriftene har, i motsetning til fylkeskommunene, nærhet til opplæringskontorene.
• Bedriftene har ikke tiltro til at fylkeskommunene vil kunne levere tjenester på samme nivå som fungerende opplæringskontorer, hvor bedriften har direkte eierskap og innflytelse.
• Opplæringskontorene er sentrale i å følge opp både bedriftene og elevene.
• Bedriftene vil, hvis lovforslaget vedtas, måtte velge de sterkeste elevene og velge bort de svakeste. Dette med den konsekvens at rekrutteringen reduseres og frafallet øker.
• De mindre bygghåndverksfagene er helt avgjørende i byggeprosessen og har allerede store rekrutteringsutfordringer og svakt skoletilbud rundt om i hele landet. Bedriftene frykter at disse ytterligere vil tape i konkurransen om ungdommen ved en svekkelse av opplæringskontorenes posisjon.

Vi vil understreke at det i regjeringens forslag til Stortinget er mye positivt tilknyttet yrkesfagutdanningen og vil særlig fremheve forslagene som sikrer rett til å fullføre videregående utdanning og at dette ikke er tidsbegrenset. Videre rett til å ta flere fagbrev, skifte fra studiespesialisering til yrkesfag og rett til å bytte flere ganger før fylte 19 år.

Gjeldende opplæringskontorene oppfordrer vi Stortinget til sammen å finne løsninger slik at vi unngår en svekkelse av en velfungerende ordning for yrkesfagelever og opplæringsbedrifter, og at de hensyn som ble lagt til grunn ved behandlingen av Fullføringsreformen ivaretas. I en situasjon hvor det er behov for flere fagarbeidere og at færre ungdommer faller utenfor arbeidslivet, står yrkesfagutdanningen sentralt. Bedriftene og deres opplæringskontorer har i dette en avgjørende rolle sammen med skolene. Det er behov for en sterkere innramming av opplæringskontorenes virksomhet, men de må samtidig gis nødvendige fullmakter, være part i lærekontrakten sammen med opplæringsbedrifter og sikres en grunnfinansiering.

Stein Hesstvedt, Adm. direktør Malermestrenes Landsforbund

Knut Stand Jacobsen, Adm. direktør Byggmesterforbundet

Frank Ivar Andersen, Avdelingsleder, Næringspolitikk og arbeidsliv – Bygghåndverk Norge