Nyheter

Arbeidsledighet eller energieffektivisering?

Vi er overrasket over kravet om at en midlertidig nedgang i bygging av nye boliger foreslås møtt med en utvidelse av permisjonstiden fra 26 til 52 uker. Som nasjon trenger vi hver eneste time våre fantastiske bygningsarbeider kan produsere.

Robert Steen, Adm. dir. Bygghåndverk Norge. Foto: Byggmesteren

Oljefondets verdi er på 15.000 milliarder kroner. Vi har som nasjon aldri hatt mer penger. Allikevel har vi store utfordringer i møte med fremtidens Norge som vi ikke kan kjøpe oss ut av.

En av de største utfordringene er knyttet til det faktum at vi blir flere og flere eldre som etterspør varer og tjenester, og færre og færre i arbeidsaktiv alder som kan produsere disse varene og tjenestene. Dette har særlig vært påpekt av Helsepersonell kommisjonen i forhold til helse- og omsorg, og i deler av helse-Norge så opplever allerede nordmenn at penger har begrenset verdi når det ikke finnes en lege, en jordmor, en sykepleier eller en helsefagarbeider.

Men det er selvfølgelig ikke bare helse- og omsorg som blir truffet av denne demografiutviklingen – alle sektorer blir truffet. Derfor må både politikere og representanter for norsk arbeidsliv tenke annerledes på fremtiden enn vi har gjort i tidligere tider. Vi må bruke endringer til å trene på omstilling og vi må bruke vår arbeidskraft der den skaper mest verdi for nasjonen.

Derfor ble vi litt overrasket over kravet om at en midlertidig nedgang i bygging av nye boliger foreslås møtt med en utvidelse av permisjonstiden fra 26 til 52 uker. Som nasjon trenger vi hver eneste time våre fantastiske bygningsarbeider kan produsere. Er ikke etterspørselen stor nok til å sikre sysselsettingen i nyboligmarkedet bør staten i stedet for å bruke penger på å sende våre bygningsarbeidere hjem i permisjon bruke de samme midlene på andre områder som sysselsetter bygningsarbeiderne. Offentlig sektor er landets største eiendomsbesitter. Vi sitter midt i det grønne skiftet. Vi sliter med energiproduksjon. Ekstra kapasitet i byggebransjen bør staten se sin mulighet til å benytte i energieffektiviseringen.


Robert Steen har skrevet et innlegg om dette på bygg.no i dag:

Som følge av markedsnedgangen i byggsektoren har det blitt en debatt mellom myndighetene og deler av byggenæringen om permitteringsreglene. Bekymringene er med rette økende, men svaret på dette er ikke at myndighetene skal utvide permitteringsperioden for at fagfolk i byggenæringen skal kunne gå ledig i hele 52 uker. Byggenæringen spiller en sentral rolle i det grønne skifte, og i en tid hvor oppgavene er store og tidshorisonten kort, sender man ikke ressurser og kompetanse til andre sektorer eller ut i arbeidsledighet.

Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL) har nylig tatt til orde for å forlenge permitteringsperioden fra 26 til 52 uker. Bakgrunnen for dette er økende ledighet, bl.a. som følge av kraftig nedgang i nybolig- og fritidsboligmarkedet. Bygghåndverk Norge (BHN) vil advare mot dette av særlig to grunner. Erfaringsmessig vet vi at gode yrkesfagarbeidere er attraktiv arbeidskraft i andre deler av arbeidslivet. Det store bildet er at det er generelt god aktivitet, både i privat og offentlig sektor. Istedenfor å gå betydelig ned i inntekt som følge av permittering, vil mange av de som permitteres over lengre tid finne seg annet arbeid. Tidligere erfaringer tilsier at de fleste av disse ikke kommer tilbake til næringen.

Den viktigste grunnen til at myndighetene må oppfordres til bruke virkemidler for å motvirke ledighet i byggenæringen, er de store utfordringene tilknyttet det grønne skiftet. Når Energikommisjonen tidligere i år la frem sin utredning (NoU 2023-3) rapport var det ikke uten grunn at den fikk navnet «Mer av alt – raskere». Kommisjonen viser til at «Alle sektorer vil påvirkes. Vi vil bruke ny teknologi, legge om fra fossilt til fornybart og bygge bedre og mer effektive bygninger». Bygghåndverk Norge tilsluttet seg i sitt høringssvar det potensialet som oppgis som et realistisk mål for energieffektivisering i eksisterende bygg, i størrelsesorden 15-20 Twh innen 2030. Samtidig presiserte vi at dette forutsatte at effektive virkemidler, herunder tilstrekkelige økonomiske intensiver etableres raskt. Det er nødvendig å utarbeide en helhetlig plan som omfatter både næringsbygg i offentlig og privat sektor, samt forbrukersiden. Videre at planen må inneholde tiltak og virkemidler som sikrer måloppnåelse, har identifisert barrierer og at det er helt avgjørende med både økonomiske og regulatoriske intensiver.

Det er kort tid til 2030 og når regjeringen fikk Energikommisjonens rapport kvitterte den med at den skulle følges opp raskt. Med den fallende aktiviteten i byggenæringen må svaret til byggenæringen og alle de ansatte som nå opplever økende renter og kraftig prisstigning, ikke være arbeidsledighet, men en stor satsning som skaper verdier, mere energieffektive bygg og arbeidsplasser. Det er nå handlingsrommet for å oppfylle de nødvendige ambisjoner som foreslås av Energikommisjonen er til stede. Venter man til mange ansatte er ute av næringen vil ikke et vesentlig mål i kommisjonens rapport kunne oppfylles.

 

 

02/10/2023