Statsbudsjettet 2027: – Må bruke muligheten til å bygge kompetansen og kapasiteten Norge trenger

Foto: Bygghåndverk Norge etterlyser sterkere tiltak for boligbygging, rehabilitering og fagkompetanse i statsbudsjettet. Her møter administrerende direktør Robert Steen kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran til debatt om boligbygging og rammevilkår under Arendalsuka 2026.

 

Bygghåndverk Norge ser flere positive grep i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, blant annet satsing på forenkling, forsvarsbygg og offentlige investeringer. Samtidig savner organisasjonen et kraftigere løft for boligbygging, rehabilitering, energieffektivisering og vedlikehold – og en tydeligere satsing på fagarbeidere og læreplasser.

– Statsbudsjettet inneholder flere tiltak som kan bidra positivt til aktiviteten i byggenæringen. Men regjeringen utnytter ikke muligheten godt nok til å koble ledig kapasitet i næringen med oppgaver Norge uansett må løse. Vi trenger flere boliger, en mer energieffektiv bygningsmasse, bedre vedlikeholdte offentlige bygg og økt beredskap. Alt dette krever kvalifiserte fagfolk og seriøse håndverksbedrifter, sier administrerende direktør i Bygghåndverk Norge, Robert Steen.

Bygghåndverk Norge leverte i mars sine innspill på flere departementsområder. Organisasjonen har blant annet etterlyst tiltak for aktivitet, energieffektivisering, fagkompetanse, seriøsitet og økt bruk av norske håndverksbedrifter i forsvars- og beredskapsarbeidet.

Savner et krafttak for bygging, rehabilitering og energieffektivisering

Bygghåndverk Norge mener det er viktig at statsbudsjettet bidrar til å holde prisveksten og rentenivået nede og styrker husholdningenes kjøpekraft. For bygge- og håndverksnæringen er privatøkonomien avgjørende for etterspørselen etter både nye boliger, rehabilitering og håndverkertjenester.

– Det viktigste for å få aktiviteten opp igjen er at folk har trygghet for egen økonomi og råd til å investere i boligene sine. Derfor er det riktig å føre en økonomisk politikk som bidrar til lav prisvekst og lavere renter. Når husholdningene får bedre kjøpekraft, gir det også større mulighet til å bygge, rehabilitere og energieffektivisere, sier Robert Steen.

Samtidig mener BHN at regjeringen burde brukt statsbudsjettet mer offensivt til å utløse aktivitet i en bygge- og håndverksnæring som har vært gjennom flere krevende år.

Husbankens låneramme foreslås redusert med 2 milliarder kroner sammenlignet med den vedtatte rammen for 2026. Samtidig er boligbyggingen på et historisk lavt nivå, og regjeringen har selv satt et mål om 130.000 igangsatte boliger innen 2030.

– Vi hadde håpet på et tydeligere løft for boligbyggingen. Når aktiviteten allerede er lav og vi vet at Norge trenger langt flere boliger, er dette tidspunktet for å styrke virkemidlene som kan få prosjekter i gang, ikke svekke dem, sier Steen.

BHN reagerer også på nivået på satsingen på energieffektivisering. Regjeringen foreslår 1,11 milliarder kroner til energieffektivisering og energiomlegging i 2027, hvor 390 millioner kroner er øremerket energitiltak i husholdningene.

– Her er det vanskelig å forstå prioriteringen. Norge trenger mer kraft, regjeringen har et mål om å redusere strømbruken i bygningsmassen med 10 TWh, og samtidig har vi håndverksbedrifter med kapasitet til å gjøre jobben. Da burde vi trappe opp energieffektiviseringen, ikke ned, sier Steen.

Bygghåndverk Norge etterlyser både sterkere virkemidler for energieffektivisering av boliger og en målrettet støtteordning for energieffektivisering av næringsbygg.

– Energieffektivisering er noe av det vi kan komme i gang med raskt. Det reduserer energibruken, skaper aktivitet i lokale bedrifter og gir varige gevinster. Vi savner et krafttak både for boliger og næringsbygg.

BHN mener det også bør vurderes et målrettet ROT-virkemiddel som kan få husholdningene til å fremskynde nødvendig rehabilitering og oppgradering.

– Regjeringen gir lettelser i inntektsskatten, noe som kan styrke husholdningenes økonomi. Men vi mener det er en tapt mulighet ikke samtidig å bruke målrettede virkemidler til å utløse mer rehabilitering og energieffektivisering. Det kan gi aktivitet raskt og samtidig styrke det seriøse, hvite markedet, sier Steen.

Bruk kapasiteten til å vedlikeholde offentlige bygg

Økte investeringer i blant annet sykehus, forsvarsbygg og annen offentlig infrastruktur kan gi viktige oppdrag for byggenæringen. Samtidig er det et betydelig vedlikeholds- og oppgraderingsbehov i den eksisterende offentlige bygningsmassen.

BHN mener staten og kommunene bør bruke perioden med lavere aktivitet i deler av næringen til å fremskynde nødvendig vedlikehold og rehabilitering av offentlige bygg.

– Skoler, sykehjem, sykehus, kulturbygg og andre offentlige bygg skal vedlikeholdes uansett. Når næringen har kapasitet, er dette et godt tidspunkt for å ta igjen mer av vedlikeholdsetterslepet. Det skaper aktivitet lokalt, tar vare på store samfunnsverdier og kan forhindre at små problemer utvikler seg til langt dyrere rehabiliteringsprosjekter senere, sier Steen.

For BHN handler offentlige investeringer samtidig om mer enn aktivitetsnivået.

– Når staten og kommunene investerer milliarder i bygg, bør vi også bruke investeringene til å bygge kompetanse og kapasitet. Offentlige byggeprosjekter bør bidra til flere fagarbeidere, flere læreplasser og et mer seriøst arbeidsliv.

Positiv til forenkling – men ikke avkvalifisering

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forenkle og effektivisere plan- og byggesaksprosessene. Blant annet styrkes arbeidet med å forenkle og forbedre boligbyggingsprosessene.

Bygghåndverk Norge støtter ambisjonen om enklere regler, kortere prosesser og lavere byggekostnader. BHN samarbeider selv med Mad arkitekter om en regulatorisk sandkasse, der konkrete byggeprosjekter brukes til å undersøke hvordan det kan bygges enklere og rimeligere uten å svekke sikkerhet, kvalitet og seriøsitet.

Men forenkling må ikke brukes som begrunnelse for å redusere kravene til kompetanse.

– Vi trenger færre unødvendige krav og større rom for gode faglige vurderinger. Men forenkling må ikke bli et annet ord for avkvalifisering. Jo større ansvar vi legger på den enkelte aktør, desto viktigere er det at vi vet at de som bygger faktisk har kompetansen som kreves, sier Steen.

For BHN henger dette tett sammen med organisasjonens arbeid for en autorisasjonsordning for håndverksbedrifter og et offentlig tilgjengelig håndverkerregister.

– Det er ingen motsetning mellom enklere regler og tydeligere kompetansekrav. Tvert imot kan vi gi kvalifiserte fagfolk større ansvar dersom vi samtidig gjør det enklere å kontrollere hvem som faktisk har dokumentert kompetanse.

– Håndverksfagene må være en del av kompetanseløftet

Regjeringen løfter frem behovet for kompetanse og tiltak som skal få flere mennesker inn i arbeidslivet. For Bygghåndverk Norge er begge deler viktige.

BHN sin medlemsundersøkelse fra juni viste at 88 prosent av bedriftene med rekrutteringsbehov etterspør faglært arbeidskraft. Samtidig kan et svakt marked gjøre det vanskeligere for bedriftene å beholde ansatte og ta inn lærlinger.

– Vi kan komme i den paradoksale situasjonen at vi mister læreplasser og fagkompetanse nå, samtidig som vi vet at Norge vil trenge denne arbeidskraften om noen få år. Skal vi snakke om kompetansen Norge trenger fremover, må håndverksfagene være en tydelig del av bildet, sier Steen.

BHN mener bygge- og håndverksnæringen også kan spille en viktig rolle i arbeidet med å få flere mennesker inn i arbeidslivet.

– Håndverksfagene kan gi flere en vei inn i arbeidslivet, men inkludering og kompetanse må gå hånd i hånd. Ambisjonen bør ikke bare være å få mennesker inn i en jobb på kort sikt, men å gi flere muligheten til å utvikle kompetanse, ta fagbrev og få en varig plass i arbeidslivet, sier Steen.

Seriøse bedrifter må få konkurrere på like vilkår

Bygghåndverk Norge mener innsatsen mot arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og useriøse aktører må videreføres og utvikles.

For en næring med mange små og mellomstore bedrifter er det avgjørende at virksomheter som følger regelverket, investerer i kompetanse og har ansatte på ordnede vilkår, ikke utkonkurreres av aktører som omgår sine forpliktelser.

– Kampen mot arbeidslivskriminalitet handler også om konkurransevilkårene til de seriøse bedriftene. Bedrifter som betaler skatt, har egne ansatte, investerer i fagkompetanse og tar inn lærlinger skal ikke tape konkurransen mot aktører som kutter kostnader ved å omgå regelverket, sier Steen.

BHN mener offentlig sektor har en særlig viktig rolle gjennom sine anskaffelser.

– Offentlige oppdragsgivere må stille krav, men også følge dem opp ute på byggeplassene. Seriøsitetskrav har liten verdi dersom resultatene i praksis ikke samsvarer med intensjonen. Når fellesskapet investerer store beløp, bør vi også få fagkompetanse, læreplasser og seriøse arbeidsforhold igjen for pengene.

Forsvarsløftet gir muligheter for norske håndverksbedrifter

Bygghåndverk Norge er positiv til den betydelige satsingen på Forsvarets eiendommer, bygg og infrastruktur.

Regjeringen foreslår rundt 7,8 milliarder kroner til investeringer og oppgradering av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i 2027. For BHN representerer dette både aktivitet og en mulighet til å bygge nasjonal kapasitet.

BHN har i sitt budsjettinnspill foreslått en forsøksordning der kvalifiserte håndverksbedrifter kan prekvalifiseres for vedlikeholds- og rehabiliteringsoppdrag for Forsvarsbygg.

– Forsvar og beredskap handler ikke bare om materiell og personell. Norge trenger også bedrifter og fagfolk som kan bygge, vedlikeholde og reparere bygg og kritisk infrastruktur. En robust nasjonal håndverksnæring er en del av norsk beredskap, sier Steen.

Han mener satsingen bør innrettes slik at også små og mellomstore kvalifiserte håndverksbedrifter får reelle muligheter til å delta.

– Når staten nå skal investere betydelig, har vi en mulighet til å løse Forsvarets behov og samtidig bygge norsk håndverkskapasitet, fagkompetanse og læreplasser. Den muligheten bør vi bruke.

– Må se lenger enn til neste budsjettår

Bygghåndverk Norge vil nå gå nærmere gjennom budsjettforslaget og følge det videre gjennom Stortingets behandling.

– Statsbudsjettet handler ikke bare om hvor mange milliarder staten bruker, men om hva vi får igjen for dem. Norge trenger flere boliger, energieffektivisering, vedlikehold av bygg, bedre beredskap og flere mennesker i arbeid. Felles for mye av dette er at vi trenger kvalifiserte fagfolk og seriøse bedrifter til å gjøre jobben, sier Steen.

– Derfor bør vi bruke situasjonen nå til både å skape aktivitet og bygge den håndverkskapasiteten Norge trenger i årene som kommer.

 

Les også:
Dette forventet Bygghåndverk Norge av statsbudsjettet for 2027
Bygghåndverk Norges innspill til statsbudsjettet for 2027