Statsbudsjettet må sikre håndverkskapasiteten Norge trenger

Onsdag legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Bygghåndverk Norge forventer tiltak som bidrar til aktivitet i et krevende marked, men mener regjeringen samtidig må bruke budsjettet til å sikre fagkompetansen og de seriøse håndverksbedriftene Norge trenger i årene fremover.

– Boligbygging, energieffektivisering, beredskap og offentlige investeringer har én ting til felles: Vi trenger kvalifiserte fagfolk og seriøse håndverksbedrifter til å gjøre jobben. Statsbudsjettet må både bidra til aktivitet nå og sikre at Norge har denne kapasiteten når behovene øker, sier administrerende direktør i Bygghåndverk Norge, Robert Steen.

Bygghåndverk Norge har levert innspill til statsbudsjettet for 2027 på flere departementsområder. Forslagene spenner fra boligbygging, rehabilitering og energieffektivisering til yrkesfag, offentlige anskaffelser, forenkling av byggereglene, forsvar og beredskap og tiltak for en mer seriøs håndverksnæring.

Les Bygghåndverk Norges innspill til statsbudsjettet for 2027 her.

1. Aktivitet nå – og investeringer vi uansett må gjøre

Bygge- og håndverksnæringen har vært gjennom flere krevende år. For Bygghåndverk Norge blir det derfor viktig å se om statsbudsjettet inneholder tiltak som kan utløse aktivitet på kort sikt.

Samtidig mener organisasjonen at tiltakene bør rettes mot investeringer samfunnet uansett har behov for.

Få fart på boligbygging og rehabilitering

Foto: Robert Steen og kommunalminister Bjørnar Skjæran i debatt om boligbygging under Arendalsuka.

Bygghåndverk Norge har etterlyst virkemidler som kan bidra til økt boligbygging, blant annet gjennom Husbanken. Samtidig ligger det et stort potensial i rehabilitering, vedlikehold og energieffektivisering av den eksisterende bygningsmassen.

– Vi må få opp boligbyggingen, men vi må også ta bedre vare på byggene vi allerede har. Målrettede virkemidler for rehabilitering kan utløse aktivitet raskt, bidra til energieffektivisering og samtidig styrke det seriøse, hvite markedet, sier Steen.

Bygghåndverk Norge mener derfor det bør vurderes sterkere økonomiske insentiver for rehabilitering og energieffektivisering, blant annet gjennom et målrettet ROT-tiltak, skattefradrag, MVA-grep eller andre virkemidler.

Kommunene er viktige for aktiviteten

Også kommuneøkonomien har betydning for bygghåndverksnæringen. Kommunene forvalter store bygningsmasser og har betydelige behov for vedlikehold og rehabilitering. Samtidig er kommunal kapasitet avgjørende for effektive plan- og byggesaksprosesser.

– Når nødvendige vedlikeholdsprosjekter utsettes, blir regningen ofte større senere. Samtidig binder lange plan- og byggesaksprosesser kapital og forsinker aktivitet. Bedre kommuneøkonomi og mer effektive prosesser kan derfor ha betydning langt utover kommunesektoren selv, sier Steen.

2. Vi må ta vare på kompetansen Norge trenger

Bygghåndverk Norges medlemsundersøkelse fra juni viste at tre av ti medlemsbedrifter forventer flere ansatte fremover, og at 88 prosent av bedriftene med rekrutteringsbehov etterspør faglært arbeidskraft.

Det står i kontrast til dagens svake marked, som kan gjøre det vanskeligere for bedriftene å beholde ansatte og ta inn lærlinger.

– Vi risikerer et alvorlig paradoks. Norge kommer til å trenge flere fagarbeidere, samtidig som markedssituasjonen nå kan føre til at vi mister kompetanse og læreplasser. Kompetanse som forsvinner fra næringen, kan ta mange år å bygge opp igjen, sier Steen.

Bygghåndverk Norge forventer derfor at statsbudsjettet styrker rammevilkårene for lærebedriftene og bidrar til at flere unge kan fullføre et yrkesfaglig utdanningsløp med læreplass og fagbrev.

Staten må bruke innkjøpsmakten bedre

Det offentlige investerer hvert år store beløp i bygg og anlegg. Bygghåndverk Norge mener investeringene også må brukes til å bygge den fagkompetansen Norge trenger.
Nylig viste Klassekampen at bare 26 prosent av arbeiderne på byggeplassene ved de nye sykehusene på Aker og Rikshospitalet har fagbrev, mens lærlingandelen er 4,6 prosent. 66,9 prosent arbeider i bedrifter uten tariffavtale.

– Når fellesskapet investerer milliarder i nye bygg, må vi forvente at investeringene også bidrar til å utdanne neste generasjon fagarbeidere. En lærlingandel på under fem prosent og så lav andel faglærte på noen av landets største offentlige byggeplasser bør være et kraftig varsko, sier Steen.

Bygghåndverk Norge mener offentlige oppdragsgivere må stille tydelige og gjennomførbare krav til fagkompetanse, lærlinger og seriøse arbeidsforhold – og sørge for at kravene faktisk følges opp gjennom hele kontraktskjeden.

– Seriøsitetskrav har liten verdi dersom resultatene ute på byggeplassene ikke samsvarer med intensjonen. Det viktigste er ikke nødvendigvis stadig flere regler, men at kravene virker, blir fulgt opp og gir seriøse bedrifter som investerer i fagkompetanse og lærlinger reelle muligheter til å konkurrere om oppdragene, sier Steen.

Enklere regler – tydeligere krav til kompetanse

Bygghåndverk Norge støtter arbeidet med å forenkle plan- og bygningsregelverket og redusere tidsbruk og kostnader. Men organisasjonen advarer mot at forenkling samtidig brukes til å svekke kvalifikasjonskravene.

– Vi trenger færre unødvendige krav og større rom for gode faglige vurderinger. Men jo større handlingsrom regelverket gir, desto viktigere blir det at arbeidet utføres av mennesker med dokumentert kompetanse. Forenkling må ikke bli et annet ord for avkvalifisering, sier Steen.

Bygghåndverk Norge samarbeider blant annet med Mad arkitekter om en regulatorisk sandkasse. Her brukes konkrete byggeprosjekter til å undersøke hvordan det kan bygges enklere og rimeligere uten at det går på bekostning av sikkerhet, kvalitet eller seriøsitet.

– Skal vi få ned byggekostnadene, må vi tørre å utfordre regler og krav som ikke gir tilstrekkelig verdi. Men forenklingene må bygge på kunnskap og erfaring fra dem som faktisk prosjekterer og bygger, sier Steen.

Gjør det enklere å velge kvalifiserte håndverkere

Samtidig ønsker Bygghåndverk Norge tydeligere krav til hvem som kan tilby håndverkstjenester.

BHN arbeider for en autorisasjonsordning for håndverksbedrifter, med dokumentert fagkompetanse som grunnlag og et offentlig tilgjengelig håndverkerregister. Det skal gjøre det enklere for forbrukere og profesjonelle oppdragsgivere å finne kvalifiserte bedrifter og vanskeligere for useriøse aktører å konkurrere på like vilkår.

– Det kan høres ut som en motsetning å ønske både mindre regulering og en autorisasjonsordning. For oss henger det sammen. Vi kan forenkle regelverket og gi fagfolk større ansvar dersom vi samtidig vet at de som utfører arbeidet har den nødvendige kompetansen, sier Steen.

Han mener også en slik ordning vil styrke verdien av fag- og mesterkompetanse.

– Det må lønne seg å investere i kompetanse, ha faglærte ansatte, ta inn lærlinger og drive seriøst. I dag er det altfor vanskelig for en vanlig forbruker å vite hvem som faktisk har dokumentert kompetanse.

3. Bygg kapasiteten Norge trenger fremover

For Bygghåndverk Norge handler statsbudsjettet ikke bare om å komme gjennom dagens lavkonjunktur. Norge står samtidig foran store investeringer innen blant annet bolig, energi, offentlige bygg og forsvar.

Håndverksbedriftene er en del av norsk beredskap

Den betydelige opptrappingen av forsvarssektoren vil kreve kapasitet også innen bygging, rehabilitering og vedlikehold.

Bygghåndverk Norge har derfor foreslått at norske håndverksbedrifter brukes mer aktivt i satsingen på forsvar og beredskap, blant annet gjennom en forsøksordning der seriøse håndverksbedrifter kan prekvalifiseres for vedlikeholds- og rehabiliteringsoppdrag for Forsvarsbygg.

– Beredskap handler ikke bare om våpen og materiell. Norge må også ha fagfolk og bedrifter som kan bygge, vedlikeholde og reparere bygg og kritisk infrastruktur når vi trenger dem. En robust nasjonal håndverksnæring er en del av totalberedskapen, sier Steen.

Han mener de store investeringene i forsvarssektoren gir en mulighet til å kombinere flere samfunnsmål.

– Når Norge nå skal bruke store summer på forsvar og beredskap, bør vi få mest mulig igjen for investeringene. Vi kan løse konkrete vedlikeholds- og rehabiliteringsbehov samtidig som vi bygger norske fagmiljøer, læreplasser og beredskap.

De små og mellomstore bedriftene må med

En stor del av norsk bygghåndverk består av små og mellomstore virksomheter. De finnes over hele landet, tar inn lærlinger og sitter på kompetanse og kapasitet som Norge vil være avhengig av.

– Vi må passe på at kravene og ordningene staten lager ikke i praksis stenger de mindre, seriøse håndverksbedriftene ute. Det gjelder både i ordinære offentlige anskaffelser og når Norge nå skal investere betydelig mer i forsvar og beredskap, sier Steen.

– Statsbudsjettet handler også om hva vi får igjen

Bygghåndverk Norge vil gå gjennom regjeringens forslag når statsbudsjettet legges frem onsdag og vurdere det opp mot innspillene organisasjonen har gitt på de ulike departementsområdene.

Steen understreker at BHN ikke forventer at statsbudsjettet alene skal løse utfordringene i byggenæringen.

– Men myndighetene kan bidra til aktivitet, sikre kompetanse, forenkle der det er mulig og bruke statens egne investeringer smartere. Det viktigste er at vi ikke bare ser på situasjonen akkurat nå, men også på hvilken næring Norge trenger om fem og ti år.

– Statsbudsjettet handler ikke bare om hvor mange milliarder staten bruker. Det handler også om hva vi får igjen for dem. Når staten investerer, bør vi få både byggene og beredskapen vi trenger – og samtidig flere fagarbeidere, flere læreplasser og sterke, seriøse håndverksbedrifter.