Ny veiledning om angrerett – dette bør håndverksbedrifter være oppmerksomme på

Vi har tidligere informert om at angrerettloven kan gjelde ved avtaler om håndverkertjenester når avtalen inngås ved fjernsalg eller salg uten faste forretningslokaler. Etter dialog mellom Standard Norge og Forbrukertilsynet foreligger det nå ytterligere veiledning som tydeliggjør flere viktige spørsmål. Veiledningen viser at vurderingene kan være vanskelige.

Forbrukertilsynet understreker at det er relativt lite som skal til før en avtale kan bli ansett som et fjernsalg. Dersom virksomheten normalt inngår avtaler via telefon, e-post, nettside eller andre digitale løsninger, kan avtalen være omfattet av angrerettloven selv om det har vært kontakt eller befaring hos kunden på forhånd.

Konsekvensen av å unnlate å gi påkrevd informasjon er betydelig. Angrefristen kan bli forlenget, og i enkelte tilfeller kan bedriften miste retten til betaling for utført arbeid.

Bygghåndverk Norges råd er derfor: Er du i tvil, bør du gi informasjon om angrerett og vedlegge angrerettskjema – eller inngå avtalen i virksomhetens faste forretningslokaler.

Befaring betyr ikke nødvendigvis at angrerett er utelukket

Det har vært vanlig å anta at angrerettloven ikke gjelder dersom håndverkeren først har vært på befaring hos kunden. Forbrukertilsynets veiledning viser at dette ikke nødvendigvis er tilfelle.

Dersom befaringen er uforpliktende og avtalen først inngås senere via telefon, e-post eller annen fjernkommunikasjon, kan avtalen etter omstendighetene fortsatt være et fjernsalg. Det gjelder særlig dersom virksomheten har en organisert ordning for å inngå avtaler på denne måten.

Dersom avtalen derimot inngås hjemme hos kunden under befaringen, vil den normalt regnes som en avtale inngått utenom faste forretningslokaler. Også da gjelder angrerettloven som utgangspunkt.

Avtaler som inngås i bedriftens faste forretningslokaler, omfattes normalt ikke av disse reglene. Å forhandle, gjennomgå og inngå avtalen der kan derfor redusere risikoen for uklarhet om angreretten.

Er det en vare eller en tjeneste?

Etter angrerettloven må avtaler klassifiseres som enten kjøpsavtaler eller tjenesteavtaler. Klassifiseringen kan få betydning for hvilke opplysninger som skal gis, hvordan angrefristen beregnes, hvilke virkninger bruk av angreretten får, og hvordan skjemaene skal fylles ut.

Forbrukertilsynet har også gitt veiledning om kombinerte avtaler som inneholder både varer og arbeid.

Vurderingen beror på hva som er avtalens hovedformål:

• Dersom hovedformålet er å kjøpe en vare, vil avtalen ofte anses som et varekjøp.
• Dersom hovedformålet er å få utført arbeid, vedlikehold eller reparasjon, vil avtalen ofte anses som en tjenesteavtale.

Forbrukertilsynet trekker spesielt frem kjøkken, vinduer og dører som eksempler på avtaler hvor hovedformålet ofte kan være kjøp av varen, selv om varen også skal monteres.

Dette kan få betydning for hvilke opplysninger som skal gis til forbrukeren, og hvordan skjemaene skal fylles ut.

Skal arbeidet starte før angrefristen er ute?

For tjenesteavtaler gjelder særlige krav dersom arbeidet skal starte før angrefristen er utløpt.

Forbrukeren må uttrykkelig be om at arbeidet starter, og dette må gjøres på et varig medium, for eksempel i en signert kontrakt, e-post eller SMS. Kunden må samtidig bekrefte at vedkommende forstår at angreretten bortfaller når tjenesten er fullt levert.

Forbrukertilsynet foreslår følgende formulering:

«Jeg anmoder herved om [umiddelbar oppfyllelse eller oppfyllelse på/fra en bestemt dato innen utløpet av angrefristen] av tjenesteavtalen og er innforstått med at jeg vil miste angreretten når tjenesteavtalen er oppfylt fullt ut.»

Det er viktig å merke seg at angreretten ikke bortfaller bare fordi arbeidet har startet. For en tjeneste bortfaller den først når tjenesten er fullt levert, forutsatt at kravene til informasjon og samtykke er oppfylt.

Dette anbefaler Bygghåndverk Norge

Grensen mellom varekjøp og tjenestekjøp, fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler kan være vanskelig å trekke i praksis.

Bygghåndverk Norge anbefaler derfor at medlemsbedriftene har gode rutiner for å vurdere angrerett når avtaler med forbrukere inngås digitalt, på telefon eller i forbindelse med befaring hos kunden.

Er du i tvil:

• Gi kunden informasjon om angreretten og vedlegg angrerettskjema, eller inngå avtalen i bedriftens faste forretningslokaler.
• Sørg for skriftlig anmodning fra kunden dersom en tjeneste skal påbegynnes før angrefristen er utløpt.
• Vurder om avtalen i hovedsak gjelder kjøp av en vare eller utførelse av en tjeneste.

Angreskjema: Statlige blanketter (Q-0319B og Q-0321B)

260805 Veiledningsbrev fra Forbrukertilsynet

Bygghåndverk Norge følger utviklingen og arbeider videre med veiledning til medlemsbedriftene. Medlemmer som har spørsmål om hvordan regelverket slår ut i konkrete saker, kan ta kontakt med sin bransjeforening for juridisk bistand.