Nyheter

Statsbudsjettet 2027: Sikre kapasitet og kompetanse i bygghåndverket

Bygghåndverk Norge har oversendt sitt samlede innspill til regjeringens første budsjettkonferanse for statsbudsjettet 2027. Innspillet bygger på funn fra Bygghåndverk Norges medlemsundersøkelse, tidligere politiske vedtak og utspill fra BHN og medlemsorganisasjonene, samt regjeringens egne prioriteringer i «Plan for Norge». Målet er å bidra konstruktivt til at regjeringen når sine bolig-, sysselsettings-, klima- og beredskapsmål.

Etter flere år med kraftig nedgang i boligbygging og svak aktivitet i deler av markedet står bygghåndverket i en krevende situasjon. Samtidig er det nettopp denne delen av næringen som skal realisere regjeringens mål om flere boliger, høy sysselsetting, klimaomstilling og styrket beredskap.

Skal Norge lykkes, må kapasitet, kompetanse og seriøsitet i det utførende håndverksleddet bevares og styrkes – ikke bygges ned.

Hvorfor dette haster

Byggenæringen er blant de mest konjunkturfølsomme delene av norsk økonomi. 2023–2025 har vært de svakeste årene for nyboligbygging siden finanskrisen. Mange prosjekter er utsatt eller kansellert, og flere håndverksbedrifter opplever permitteringer og nedbemanning.

Dersom kompetanse og lærlingeplasser forsvinner nå, vil det ta lang tid å bygge opp kapasiteten igjen. Det vil ramme:

  • boligbyggingen
  • energieffektiviseringen
  • totalberedskapen
  • gjennomføring av offentlige investeringer

Dette er ikke bare næringspolitikk. Det er samfunnsøkonomisk risikostyring.

Våre hovedprioriteringer i statsbudsjettet

1. Sikre kapasitet gjennom lavkonjunkturen

Vi ber regjeringen bruke finanspolitikken mer aktivt for å stabilisere bygghåndverket gjennom nedgangen, blant annet gjennom:

  • midlertidige og målrettede tiltak for rehabilitering og energieffektivisering
  • tiltak som utløser aktivitet raskt og treffer små og mellomstore håndverksbedrifter
  • styrket kommuneøkonomi som gjør det mulig å igangsette vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekter

Å bevare kompetanse nå er langt rimeligere enn å måtte bygge den opp igjen senere.

2. Styrket innsats mot arbeidslivskriminalitet

Byggenæringen er særlig utsatt for arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører. I en svak markedssituasjon øker risikoen ytterligere.

Vi ber blant annet om:

  • 50 mill. kroner til et permanent nasjonalt A-krim-prosjekt under politiet og Økokrim
  • videreføring og styrking av Fair Play Bygg
  • bedre samordning mellom kontrollmyndigheter

Seriøsitet er ikke bare kontroll – det er rettferdig konkurranse og forbrukervern.

3. Forebyggende struktur: autorisasjon og håndverkerregister

For å redusere behovet for kontroll i etterkant må markedet struktureres bedre i forkant.

Vi ber om:

  • utredning og pilotering av autorisasjon/profesjonsbeskyttelse i utvalgte håndverksfag
  • vurdering av et offentlig forankret håndverkerregister
  • styrket digital sporbarhet og identitetsløsninger i næringen

Tydelig adgang til markedet og dokumentert kompetanse vil styrke både kvalitet og seriøsitet.

4. Offentlige anskaffelser som styrker norsk kompetanse

Den nasjonale seriøsitetsavtalen (ofte omtalt som Norgesmodellen) må videreutvikles og praktiseres mer enhetlig. Erfaringer fra blant annet Oslo-modellen viser at tydelige krav kombinert med aktiv oppfølging gir bedre effekt.

Offentlige anskaffelser må:

  • sikre reell bruk av lærlinger
  • stille effektorienterte krav til dokumentert kompetanse
  • følges opp med systematisk kontroll

Intensjonen må omsettes til faktisk effekt – ikke bare oppfyllelse på papiret.

5. Styrking av yrkesfag og lærlingeordningen

Regjeringens mål om 150 000 flere i arbeid forutsetter sterke yrkesfag.

Vi ber blant annet om:

  • øremerkede midler til moderne utstyr i bygg- og håndverksfagene
  • indeksregulering av lærlingetilskuddet
  • styrket samarbeid mellom skole og bedrift
  • tiltak mot omgåelser av fagutdanningssystemet
  • støtte til digitale og hybride opplæringsmodeller, herunder bruk av bransjeutviklede løsninger som E-håndverk

Fagbrev og mesterkompetanse er fundamentet for kvalitet, seriøsitet og rekruttering.

6. Energieffektivisering som klima-, kraft- og sysselsettingstiltak

Energieffektivisering i eksisterende bygg er blant de raskeste og mest kostnadseffektive tiltakene for å styrke kraftbalansen og redusere energibruken.

Vi ber om:

  • styrkede og forenklede Enova-ordninger
  • vurdering av midlertidige MVA-tiltak for energieffektivisering
  • satsing på energieffektivisering av offentlig bygningsmasse
  • bedre kobling mellom kulturarv, vedlikehold og håndverkskompetanse

Energieffektivisering er både klimapolitikk og sysselsettingspolitikk.

7. Beredskap og totalforsvar

En oppegående og kompetent byggebransje er avgjørende for nasjonal beredskap.

Totalforsvaret forutsetter tilgjengelig og kompetent håndverkskapasitet i hele landet – i hele den infrastrukturelle levetid.

Forsvars- og beredskapsinvesteringer bør i størst mulig grad forankres i norsk og lokalt bygghåndverk.

Vårt budskap til regjeringen

Statsbudsjettet for 2027 må bidra til å:

  • bevare kapasitet og kompetanse gjennom lavkonjunkturen
  • styrke seriøsiteten i markedet
  • sikre rekruttering og lærlingeplasser
  • koble klima-, bolig- og beredskapspolitikk til gjennomføringsevne

Håndverksbedriftene er klare til å levere.

Men det forutsetter rammevilkår som gjør det mulig å drive seriøst, investere i lærlinger og bygge kompetanse for fremtiden.

Les hele innspillet

👉 Last ned innspillsheftet til statsbudsjettet 2027 (PDF)
👉 Les brevet til regjeringens første budsjettkonferanse
👉 Les pressemeldingen fra BHN om statsbudsjettinnspillet

Bygghåndverk Norge stiller gjerne i møte med departementer og stortingspolitikere for å utdype forslagene og bidra med erfaringsbasert kunnskap fra medlemsbedriftene over hele landet.

 

Kontakt

Anders Røberg-Larsen, Fagsjef i Bygghåndverk Norge
Telefon: 41 46 41 46
E-post: arl@bygghandverknorge.no

03/03/2026